Kurtasjemyten

“Hvis jeg handler for mindre beløp, får kurtasjen for stor betydning for resultatene” er en uttalelse vi har sett flere ganger i chatten på Tradefloor. Vi tror det er på tide å ta et oppgjør med den tankegangen, noe som sikkert nettmeglerne er helt enig med oss i. Kostnadskontroll er og forblir viktig, men vi ser at litt for ofte er det en stor elefant i rommet som kan få kurtasjen til å blekne. Effekten av feil størrelser på posisjonene er at du banker inn personlige feil, regelbrudd og raske avgjørelser på grunn av den sterke påvirkningen (bias) du har fra beløpet på posisjonen. Husk at for deg som profesjonell trader er det status i chartet (eller andre forhold som gjorde at du kjøpte i utgangspunktet) som skal bestemme om traden fremdeles er gyldig, ikke hva det urealiserte beløpet tilhørende posisjonen tilsier. Summen av personlige feil direkte relatert til store posisjonsstørrelser trumfer som regel kurtasjen på en femtilapp pr. handel.

Tap som en proff

Når du har lært å tape som proff, har du nådd en viktig milepæl. Proffene tar planlagte tap nesten med glede, og vet at for hvert tap er jeg bare et hakk nærmere neste gevinst. Når gevinsten først kommer, er den flere hakk større enn forgående tap. På denne måten kan du i likhet med proffene dra resultatforventningen godt over på den positive siden.

Hvor mye bør jeg tape?

I aksjeliteraturen er det et par regler som ofte går igjen. Du bør ikke tape mer en 1, 2 eller 3 prosent av egenkapitalen pr. handel. Dette synes vi er en greit utgangspunkt avhengig av personlighet og risikovilje. Det viktigste her er egentlig ikke enkeltposisjonene, men å løfte blikket og se på hele porteføljen. Hva om alle posisjonene går i tap på likt? Hva om dette skjer flere ganger på rad? En stress-test av porteføljen som en helhet er ingen dum ide. Uforutsette hendelser langt utenfor kalkulerte signifikansnivå kan dukke opp kl. 9, og som en tsunami og skylle ut store deler av kapitalen din. Igjen ser vi at det er helheten av porteføljen som teller, ikke den enkelte posisjon.

Dynamisk tapsprosent

En nybegynner finner fort ut at de hundre tusen som ble fordelt likt i Statoil og REC Silicon kort tid etter handel får en skeivhet i det urealiserte resultatet for hver av aksjene. Hvorfor det? De to aksjene har helt forskjellig volatilitet og svingesignatur. Når du planlegger størrelser og tilhørende tapsnivåer (Stop Loss) kan det være lurt å ha noen håndfaste regler som baserer seg på hvor mye aksjen faktisk svinger. På denne måten kan du holde deg innenfor det bestemte kronebeløpet for komfortabelt tap, samtidig som prosentsatsen for tap kan være forskjellig og tilpasset den enkelte aksjen. Metoden du nå skal lære, baserer seg på hva ingeniørene ofte referer til som ‘reversed engineering’. Du starter med beløpet for komfortabelt tap i kroner, og regner deg frem til både tapsprosent og posisjonsstørrelse.

Det finnes flere kvantitative mål på hvor mye en aksje svinger, og noen eksempler er standard avvik (Standard deviation), ATR (Average True Range) eller feks. måle tykkelsen på kanalen aksjen har svinget i over den siste perioden. Av slike kanaler kan tykkelsen i Donchian-kanalen eller tykkelsen i Bollinger-bands være til hjelp.

Praktisk eksempel

Du har 100.000kr til rådighet for aksjehandel, og ser at 2% (2000kr) av kapitalen kan betegnes som et ok nedre tap for hver handel. Du ønsker så å handle en posisjon i 2 aksjer, henholdsvis Statoil og REC Silicon. Hvor mye bør jeg kjøpe i hver, og hvor stor prosentvis stop loss bør jeg sette?

Vi starter med Statoil og skrur på den tekniske indikatoren Bollinger bands (standard parameter) for å få en følelse av hvor mye aksjen faktisk svinger. Dette er ingen eksakt vitenskap, så vi finner et punkt i kanalen som representerer et konservativt snitt. Noen verktøy har måleverktøy for å finne denne prosenten, hvis ikke er det bare å dele toppen i kanalen på bunnen. Vi ser at Statoil har en Bollinger-bands tykkelse på snaue 18%. Denne deler vi på 3, og får 1/3 av kanalen som tilsvarer 6%.

Måling av tykkelsen i Bollinger-bands er en av fremgangsmåtene du kan bruke for å få et kvantitativt mål på hvor mye en aksje svinger.

Vi bruker 1/3 da vi har sett fra backtesting at dette forholdet gir bra stop loss nivåer historisk. Samtidig er sannsynligheten tilstede for å hente ut 2x, 3x og 4x dette beløpet i gevinst de gangene aksjen går i riktig retning.

Nå har du funnet stop loss-nivået i prosent. For å finne størrelsen du skal handle for, har du nå fått en likning med 1 ukjent:

Handelsbeløp = (Komfortabelt tap i kroner) / (% Stop-loss)

Handelsbeløp Statoil = 2000kr / 6% Handelsbeløp Statoil = (2000/0,06) ≈ 33 300 kr

Vi gjentar prosessen for REC og ser at tykkelsen i Bollinger-bands er omtrent det dobbelte, ca 36%. Vi deler 36% på 3 for å finne stop-loss nivået som blir 12%.

Vi ser fra Bollinger-bands at #REC er en aksje som svinger mye mer enn #STL. Dette får konsekvenser for posisjonsstørrelser, stop loss og kursmål når du handler i aksjen.

Beløpet som skal handles blir da:

Handelsbeløp REC = 2000kr / 12 % Handelsbeløp REC = (2000/0,12) ≈ 16 600 kr

Eksempelet ovenfor er en variant at størrelseplanlegging som etterhvert går veldig raskt å gjennomføre i praksis. Så raskt at etter et par ganger trenger du ikke gå innom Excel engang. Vi ser også at disse 2 posisjonene tar opp ~50% av kapitalen på 100.000kr, noe som tilsier at metoder gir rom for ca 4 posisjoner om gangen. Om dette passer din tradingprofil er opp til deg å bedømme, og derfor kun et eksempel. Ønsker du å sitte med flere aksjer om gangen, kan du feks. senke tapsprosenten av egenkapitalen til 1%.

Hva nå?

Når du har et konkret mål på tapsprosent, ser du kanskje en sammenheng med hvor du kan begynne å tenke på gevinstsikring? Vi ser her er at hvis du hele tiden tar 2000kr i tap (som i eksempelet), trenger du ikke mer enn 33% treffprosent hvis du klarer å strekke gevinstene til 4000kr eller mer, alså det dobbelte av stop-loss nivået. Dette bør være innenfor i flere av situasjonene du handler, da vi vet at Bollinger-bands kanalen er 3x så feit som stop lossen din! På Tradefloor finner du også flere strategier som handler nettopp på bunnen av slike kanaler hvor potensialet og sannsynligheten er på din side.

Mer informasjon og anbefalt lesning

Denne type fremgangsmåte kommer fra utallige gode samtaler i chatten på Tradefloor, og er et av mange verktøy vi anbefaler å bruke sammen med bruk av kvantitative strategier. Synes du temaet er interessant anbefaler vi også at du ser på bøkene Trading Your Way to Financial Freedom av Van Tharp, og boka Trading in the Zone av Mark Douglas. Diskusjonen fortsetter ellers som vanlig om temaene vi liker best, som er psykologi, gjennomføring og strategi. Vi snakkes på Tradefloor!